ARV I SPANIA – nye arveavgiftsregler!

Vi vil i denne artikkelen ta opp spørsmål som ofte oppstår i forbindelse med arveplanlegging opprettelse av testamente og arveavgift i Spania. En EU-dom fra september 2014 fastsetter at Spanias regelverk vedørende arveavgift var diskriminerende overfor ikke-residenter i Spania, som i mange tilfeller måtte betale høyere arveavgift enn spanjoler og residenter i Spania. Hvilke konsekvense får dette for ikke residenter som kjøper bolig eller som tidligere har arvet bolig i Spania?

EU-DOMMEN OG SPANSK ARVEAVGIFT

I grove trekk slår nevnte dom fast at det spanske lovverket var diskriminerende i forhold til ikke residenter, da spanjoler og residenter i mange regioner i Spania nøt godt av fradragsmuligheter i arveavgiften, mens ikke- residenter ikke hadde samme rettigheter. Ikke -residenter hadde kun mulighet til å få standardfradraget i henhold til spansk nasjonal lov på maks. 16.000 Euro pr. arving. Residenter og ikke-residenter i Spania vil nå ha samme rett til å få fradrag i arveavgiften, og de konkrete fradragsmulighetene avhenger av hvilken region eiendommen er beliggende i.

Kan man søke om tilbakebetaling av arveavgift som er innbetalt etter de tidligere regler?

Man kan søke om tilbakebetaling av arveavgift og gaveavgift på visse vilkår:
Arveavgift eller gaveavgift må være betalt i Spania
Man må ha vært ikke-resident på tidspunktet arveavgiften ble innbetalt
Det kan ikke ha gått mer enn 4 år siden arve-eller gaveavgiften ble betalt

Skattekontoret har en frist på 6 måneder til å ta svare på søknaden.

Dersom 4-års fristen er oversittet har man i tillegg mulighet til fremme krav om objektivt ansvar for skatteetaten for formuestap.

TESTAMENTE.

Mange frykter at eiendelene vil gå til den spanske stat dersom man ikke har opprettet et testamente i Spania. Sistnevnte kan allerede innledningsvis avkreftes, den spanske stat beslaglegger kun avdødes eiendeler i tilfelle avdøde ikke har arvinger etter norsk arvelov og heller ikke har opprettet testamente i de tilfeller avdøde ikke etterlater seg arvinger etter loven.

Til tross for den ovenfor nevnte EU-dommen og endring av lovverket som følge av dommen, er det helt klart en fordel å ha et testamente i Spania. For det første fordi fradragsmuligheten kun gjelder når arvemassen pr. arving ligger lavere enn 175.000 Euro (Andalucia). For det andre kan verdien på eiendommen endre seg fra man kjøpte den til arveoppgjøret en gang skal gjennomføres. Det som på kjøpstidspunktet ligger innenfor grensen for reduksjon i arveavgiften kan ha oversteget denne grensen når arveskiftet skal gjennomføres. Videre blir arvefordelingen klarere når man har opprettet testamente som vi vil se nedenfor, spesielt med tanke på at uskiftet bo ikke eksisterer i Spania.

• Er et norsk testamente gyldig også i Spania?

Et norsk testamente som omfatter eiendeler i Spania er også gyldig i Spania iht. Haag konvensjonen som er undertegnet både av Norge og Spania. Det er følgelig ingen juridisk nødvendighet å opprette et spansk testamente. Dersom man kun har et norsk testamente som også omfatter eiendeler i Spania, må imidlertid testamentet oversettes til spansk av en autorisert oversetter. Videre kan Notaren hvor skiftet gjennomføres be om at det innhentes et lovsertifikat som bekrefter at det norske testamentet er opprettet iht. norske formkrav. Det er derfor ryddigst og mest kostnadseffektivt å opprette et separat testamente for spanske eiendeler og man kan på denne måten spare arvingene for unødvendige praktiske problemer i forbindelse med skifteoppgjøret i Spania

• Dersom man ikke har et norsk testamente som også omfatter eiendeler i Spania, er det da nødvendig å opprette et spansk testamente?

Det er ikke en juridisk nødvendighet å opprette et spansk testamente i de tilfeller man ikke har norsk testamente. Norsk arvelov vil uansett legges til grunn for arveskiftet og dersom avdøde hadde sitt siste bosted i Norge vil det fremgå av norsk skifteattest hvem avdødes arvinger var. Imidlertid stiller dette seg annerledes i de tilfeller avdøde hadde sitt siste bosted i Spania. I disse tilfeller utstedes det ikke skifteattest i Norge og følgelig fremgår det ikke av et norsk, offisielt dokument hvem avdødes arvinger er. I disse tilfeller er det klart en fordel å ha opprettet testamente.

Videre er det fordelaktig for ektefeller å opprette et spansk testamente da uskiftet bo ikke eksisterer i Spania. Dette blir vanligvis gjort på følgende måte: gjenlevende ektefelle gis en bruksrett til førstavdødes andel i stedet for at gjenlevende ektefelle arver eiendomsretten. Barna arver eiendomsretten til andelen.

Eks: Per og Marte er gift og har to barn. Per og Marte oppretter hvert sitt testamente der de gir gjenlevende ektefelle en livsvarig bruksrett til sin andel av formuen i Spania. Det fastsettes i testamentet at barna skal arve eiendomsretten. Per dør først og barna arver da eiendomsretten til hans andel av den fast eiendom (og betaler arveavgift av denne i de tilfeller de arver mer enn 175.000 Euro hver når eiendommen ligger i Andalucia) og Marte arver en bruksrett til samme andel som barna har arvet (det betaler vesentlig mindre arveavgift av bruksrett enn når man arver eiendomsretten). Etter skiftet vil Marte således være eier av den ene halvparten av eiendommen, og bruksrettshaver til den andre halvparten som barna eier. Barnas pliktdelsarv blir på denne måten også ivaretatt. Når Marte dør skal det kun gjennomføres arveskifte av hennes andel

ARVESKIFTE I SPANIA

Vi vil videre i denne artikkelen gi en oversikt over den praktiske gjennomføringen av arveskifter i Spania, hvilket lands rett skiftet baseres på og til hvilket land man betaler arveavgift. Vi vil også se på særlige problemer i forbindelse med norske uskifteregler i Spania.

Dersom avdøde hadde sitt siste bosted i Spania ved sin død skal det gjennomføres et internasjonalt arveskifte, dvs. skiftet i Spania vil omfatte alle avdødes eiendeler uansett hvor de befinner seg i verden. Var avdødes siste bosted i Norge skal det kun gjennomføres et såkalt hjelpeskifte i Spania, dvs. det gjennomføres ett skifte i Norge av eiendelene avdøde etterlater seg i Norge og ett skifte i Spania av eiendelene som befinner seg i Spania.

Legges spanske eller norske arveregler til grunn for arveskiftet i Spania?

Dette spørsmålet avgjøres ut i fra norsk og spansk internasjonal internrett.

Norsk lov regulerer ikke spørsmålet direkte, men det er et klart grunnleggende prinsipp i norsk rett at det en person etterlater seg skal fordeles etter loven i det land hvor han ved sin død hadde fast bosted. Statsborgerskap og hvor eiendelene befinner seg er ikke relevant i denne sammenheng.

Iht. spansk rett stiller dette seg annerledes. Den spanske sivillovboken art. 9 nr. 8, 1. pkt. fastslår at det en person etterlater seg skal fordeles etter loven i det land hvor han på dødstidspunktet var statsborger, uavhengig av formuens art og hvor formuen befinner seg.

Hvilket lands rett skal legges til grunn dersom avdøde var norsk og hadde sitt siste bosted i Spania?

Å gi et uttømmende svar på dette spørsmålet krever en omfattende juridisk drøftelse basert på norske og spanske lovbestemmelser og rettspraksis. Vi nøyer oss derfor med å konstatere at norsk arverett som hovedregel legges til grunn.

Undertegning av arveskifte i Spania.

Arveskifter i Spania undertegnes hos en Notar (Notarius Publicus). Det finnes mange Notarkontorer i Spania og arveskiftet kan undertegnes ved et hvilket som helst av disse. Det er m.a.o. uten betydning at skiftet gjennomføres et annet sted enn der eiendommen er beliggende, eller et annet sted enn der evt. testamente ble opprettet. Eiendommen kan for eksempel være beliggende i Sevilla hvor også testamentet er opprettet, mens arveskiftet gjennomføres i Malaga.

Leave a Reply

*

1 + 15 =

captcha *